Litt vemodig er det allikevel at en epoke er over. Det var merkelig å tusle ut fra Teatergaten 18 for aller siste gang på torsdag, bortsett fra et tydelig fravær av blått servise, grønne puter og blomsterpotter var alt som før - men nå var det ikke hjemme lenger. Mitt stygge, knøttlille, okerguloransje rom er malt i en fin lys farge, og ser ut som om det er minst tre kvadratmeter større enn før. Mari har overtatt, senga med skuffer og avskåret fotgjerde fikk til slutt plass, og jeg er nesten litt sjalu på at hun, Solrunn og Marit skal kose seg i MIN toseter sammen med MIN Ingebjørg og ved sjeldne anledninger MIN Susanne, og irritere seg over melkekartongene som av en eller annen grunn alltid står til tørk selv om vi er miljøsvin som kaster alt i søpla - MITT irritasjonsmoment. Heldigvis får de ikke Hege og Cecilie...
Trist var det også å reise fra andre venner, de smarte mevijentene mine blir igjen i Bergen (og kanskje Polen) og går videre på studier med større jobbmuligheter enn medievitenskap. Hvem skulle trodd for tre år siden at dere skulle ende opp som lege, advokat og økonom? Håper dere tar vare på en arbeidsledig medieviter om noen år, jeg kommer til å utnytte dere skamløst!
Nå er jeg klar for en ensom fjellsommer i barnehagen, slik blir det når alle andre har fått seg fast jobb og kun kommer hjem på ferie. Heldigvis skal jeg tre uker til USA først, New York, Bismarck, the Tufte Family og Las Vegas. Gleder meg til å se min store, myndige lillebror igjen - og forventer å bli arrestert hardt for min rustne engelsk. :) Det er sannsynligvis moro å endelig være flinkere enn storesøster i noe!
