Christmas at the Fuffetøls

Julen hos familien Fuffetøl følger faste rutiner og tradisjoner. Ikke nok med at juletreet pyntes på samme tid og på samme måte og julemiddagen er det samme som i fjor, året før der og året før der - det blir heller ingen jul uten:

- ett stykk irritert lillebror som i en alder av 19 fremdeles triller marsipankuler som er omtrent like uappetittelige som de var den gangen han var 8 og helst ville blande alle konditorfargene i samme kula.

- ett stykk pappa som maser og maser om hvordan han ikke liker jula og at han i alle fall ikke skal ha noen julegave i år.

- opptil flere familiemedlemmer som trosser pappas forbud og allikevel kjøper julegave til han.

- julemiddags-allsang av "Deilig er jorden" akkompagnert av en cd med noen som synger alt for lyst for oss vanlige dødelige, etterfulgt av latterkrampe blant enkelte rundt bordet gjennom hele andre og tredje vers.

- Kålrabistappesamtalen, der Fuffetølas to stk bestemødre hvert år er like overrasket over at Fuffetøla ikke er spesielt glad i kålrabistappe.

- ett stykk 95-årig bestemor som er superivrig etter å gå rundt juletreet.

- resten av familien som etter mye diskret surmuling ender opp med å gå noen runder for å glede nevnte bestemor.

- litt småkrangling fordi ingen vil lese på lapper og dele ut pakker.

- bremsende utrop når den som til slutt ender med leverings-duty prøver å bli fort ferdig og deler ut pakker i et slikt tempo at vi ikke rekker å se hva de andre får.

- gjenfortelling av historien der lille Fuffetøla satt og pakket inn lekene sine i avispapir ved siden av Goffa, hvorpå hun gledesstrålende snur seg og sier: "No e du pent no, Goffa!"

- gjentakelser av setningen: "No e du pent no, Goffa!" spredt ut gjennom hele julekvelden.



Er det rart jeg elsker jul? :)

Snart, snart ferie!

Semestrus horribilis er endelig, offisielt og definitivt over. En grei oppgave, en dårlig oppgave og en ubestemmelig hjemmeeksamen er fullført og levert, alle bøker bortsett fra én er levert. En liten seksdagers jobbraptus nå, så reiser jeg hjem til mamma og pappa for å sove i min egen døgnrytme i to hele uker. Å ikke være kvalm av trøtthet hver dag når man står opp, det er faktisk julas høydepunkt.




(Ovenstående tekst er på ingen måte påvirket av at jeg sto opp 05.30 i dag...)

Mørketida

Man skulle tro mørketida var en sjalu liten djevel som ønsker en voldsom hevn for at jeg i fjorårets siste måneder flørtet heftig med sola og energien. I år klarte den nemlig å snike seg opp bak meg og slå meg i hodet med noe hardt, med det resultat at jeg de siste ukene har gått rundt som i en døs. Eller ikke bare som i en døs, jeg går nok rundt rett og slett i en døs også. Dette resulterer naturlig nok i donaldkul i panna, ettersom det å ta en dupp på do om morgenen fort kan ende med en krasj i vasken. Ellers presterer jeg å sovne på den femminutters turen fra Nydalen til Forskningsparken, og å stupe i seng 21.30 hver kveld. Og ja, jeg er et B-menneske.

Jeg tror ikke det hjelper å sitte inne på et mørkt gammelt bibliotek der persiennene senkes ved den minste gløtt av dagslys, dag ut og dag inn. Mørketida vinner når man sitter i lampelys, omgitt av tyske og nederlandske ordbøker og annet nedstemmende bokmateriale. Og i dag har jeg oppdaget at på BI, der har de lesesal med kjempestore vinduer og ordentlig dagslys. Ikke rart folk velger å betale tusenvis av kroner for å gå der...

Dagens funderinger - direkte fra lesesalen på Sophus Bugge

- Jeg er glad det ikke er jeg som leser "Kant and the problems of metaphysics".

- Er det normalt at eldre menn rusler rundt på studentbiblioteket og lener seg over folk som jobber for å lese tegneseriene som står på regeloppslaget på hver arbeidsplass?

- Har folk begynt på juleferie siden klokken er 11.24 og det fremdeles er flere plasser igjen på lesesalen? Eller er det sånn hverdagen hadde vært hvis UiO hadde vært litt lure og leid en ekstra gymsal til å gjennomføre eksamen i, i steden for å okkupere deler av lesesalen fire ganger i uka?

-Synonymordboka i Word er som sendt fra himmelen når man skriver akademisk oppgave på engelsk og oppdager at ordforrådet er skrumpet inn til repeat-setninger som "narrow, beautiful fjord" og "steep and windy".

- Det er mye morsommere å blogge enn å skrive oppgave.

- Det finnes faktisk mennesker som syns det å spise nøtter ut fra knitrete poser på lesesalen er like ok som puppene til Lene Alexandra.

- Samme mennesket tror visst vi ikke hører musikken fra iPoden hennes.

- Sophus er bra, sofaen er best - jeg vender nesa hjemover!

Overintegrering?

Ved siden av meg på lesesalen sitter en pakistaner med Marius-genser og spiser Kvikk-Lunsj.

Kan det være slik at integreringen her i landet rett og slett begynner å gå for langt?

Kjære julenissen

Jeg ønsker meg vaskemaskin og tørketrommel til jul.

Og gjerne noen kvadratmeter til å oppbevare dem på.



Fellesvaskeri må være djevelens verk. Og nettopp derfor utsetter jeg vasken så lenge jeg kan, slik at når jeg endelig er tom for truser og må vaske, ja da ender jeg opp med en vaskehaug som ikke ligner grisen. En IKEA-pose med sengetøy og håndklær nok til tre maskiner, hupp opp på høyre skuldra. En IKEA-pose med klær nok til to maskiner, hepp opp på venstreskuldra. Dørkort og vaskekort i lomma, vaskepulver og tøymykner et eller annet sted i kleshaugen - og ut i uværet bærer det. Ut ja, for her har de ikke vært så hyggelige at de har plassert en vaskemaskin eller tre i kjelleren på hvert hus, nei. Inn på vaskeriet, heftig leiting etter fem maskiner. Stor glede når jeg finner fem maskiner. Sorg i det jeg oppdager at én av de fem maskinene tydeligvis ikke spyler ned hverken vaskepulver eller tøymykner. Glede over å finne enda en maskin. Sinne over at maskinen ikke vil akseptere vaskekortet mitt. Lettelse i det jeg endelig har fått stappa inn alt tøyet, og kan gå hjem igjen og vente på sms om at vasken er ferdig.

Bekymring mens jeg venter, stress i det jeg har fått sms - hvis jeg ikke er på pletten i det maskinen trekker sitt siste sentrifugeringssukk lever jeg i overhengende fare for at noen utålmodige sjeler overtar maskinen og slenger mitt nyvaskede tøy skjødesløst fra seg på toppen av maskinen, oppå tøymyknersøl og strøpulver. Tre maskiner med sengetøy finner et nytt oppholdssted i en loete tørketrommel, mens Fuffetøla og ett stykk IKEA-pose full av vått og tungt tøy begir seg ut i vinterkulda igjen.

Mer venting. Så en siste tur ut i vinteren for å hente deilig, varmt og tørt sengetøy. Eller, det er vel bare tørt sånn ca 40% av tiden. De resterende 60% varierer mellom halvtørt og - mystisk nok- enda våtere enn det var da det ble lagt inn. Så siste trinn blir ofte å henge opp våte dynetrekk, laken og håndklær over alt vi har av dører og stoler og dusjforheng. Vi bor på 28 kvadratmeter, og vi snakker om tre fulle maskiner. You do the math.

Og det var den kvelden...

Medie-Norge er i trygge hender

Anonym journalist: Hørte du at Hillary Clinton skal være Obamas utenrikspresident?