Mørketida

Man skulle tro mørketida var en sjalu liten djevel som ønsker en voldsom hevn for at jeg i fjorårets siste måneder flørtet heftig med sola og energien. I år klarte den nemlig å snike seg opp bak meg og slå meg i hodet med noe hardt, med det resultat at jeg de siste ukene har gått rundt som i en døs. Eller ikke bare som i en døs, jeg går nok rundt rett og slett i en døs også. Dette resulterer naturlig nok i donaldkul i panna, ettersom det å ta en dupp på do om morgenen fort kan ende med en krasj i vasken. Ellers presterer jeg å sovne på den femminutters turen fra Nydalen til Forskningsparken, og å stupe i seng 21.30 hver kveld. Og ja, jeg er et B-menneske.

Jeg tror ikke det hjelper å sitte inne på et mørkt gammelt bibliotek der persiennene senkes ved den minste gløtt av dagslys, dag ut og dag inn. Mørketida vinner når man sitter i lampelys, omgitt av tyske og nederlandske ordbøker og annet nedstemmende bokmateriale. Og i dag har jeg oppdaget at på BI, der har de lesesal med kjempestore vinduer og ordentlig dagslys. Ikke rart folk velger å betale tusenvis av kroner for å gå der...