Starstruck

Det er moro på jobb dagen etter at Molde slo Lyn ut av cupen, særlig fordi Lyn-supporter Adrian ikke har en like bra dag som Fuffetøla - som forøvrig er avbildet i dagens Aftenposten, visstnok nokså lik på Munchs "Skrik" (bare i en lykkelig versjon). Ikke lenge etter arbeidsdagen har tatt til er vi godt i gang med å diskutere hvordan Lyn burde ha scoret i første omgang og hvordan vi om ikke annet kan være enige om tilfellet Edvartsen. Fuffetøla blir så avbrutt i sin hovering av en hyggelig svenske som spør om vi har et kart som går helt ut til Stabekk, og hvordan han skal kjøre for å komme seg dit. Og hvem andre enn Moldes trener, Kjell Jonevret, er det som skal på kamp på Nadderud?

Skjelven i beina og rød i fjeset klarer jeg forhåpentligvis å få frem noen fornuftige ord om E18 og Bekkestua, før jeg får stammet frem et slags tusen takk for gårsdagens fantastiske kamp. I♥Oslo-toppen gjør nok sitt til at det må presiseres at jeg ikke er en sarkastisk Lyn-supporter, men derimot en lykkelig blå-hvit sådan. Resten av samtalen husker jeg ingen verdens ting av, hehe...

Pengeanger

Nå overførte jeg nettopp 15000 kr til BSU uten å helt tenke over hva jeg gjorde. Og så angret jeg litt, selvfølgelig.

- Ja, det er lurt å få unna litt av pengene jeg tjener hvert år, slik at jeg ikke kan bruke det opp på tull.

- Ja, den dagen jeg skal kjøpe meg bolig vil jeg være veldig glad for at jeg har klart å spare opp litt penger sånn at lånet blir ørlite grann mindre.

- Ja, hvis jeg ikke hadde satt inn penger på BSU i år hadde jeg kanskje fått litt restskatt neste år.



Men, hvorfor tenkte jeg ikke på å vente til jeg hadde vært hos tannlegen?

Ruski language

Norgesferierende russere er et folkeslag helt utenom det vanlige. Etter tre måneder med daglig kontakt har jeg enda til gode å se en av dem smile, enda til gode å få øyenkontakt med en av dem og enda til gode å snakke med noen som ikke ser ut som om de enten vil drepe meg eller at de selv snart kommer til å stryke med av kjedsomhet. De skjønner ikke bæret av hvorfor jeg ikke snakker verdensspråket russisk, og selv de som kan sju ord engelsk nekter plent å bruke dem til å si annet enn: "is better when speak ruski language", og "have in ruski language?".

Russland er et land med stor fattigdom, men det skulle man ikke tro ved å se på cruiseturistrusserne i Oslo, de er alle motbydelig nyrike og slenger omkring seg med tusenlappene - flott for budsjettet til VisitOslo, skremmende og en smule kvalmende for ei lita Fuffetøle.

Amerikanere

Man kan si hva man vil om amerikanere, men som gjester på turistinformasjonen er de faktisk mine favoritter. De er blide, utadvendte og høflige - og det skader jo aldri at man slipper å måtte gjette seg til hva de sier. (Dessuten er de som regel svært så imponert over mine engelskkunnskaper, og slikt gir selvsagt god næring for et stadig mer oppblåst selvbilde.)

Dog skal man ikke stikke under en stol at de også er uselvstendige flokkdyr som strømmer ut fra cruiseskipene sine, inn på turistinformasjonen for å veksle dollar og spørre hvordan man kommer seg til 1) Vigelandsparken og 2) nærmeste McDonalds, drar til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds, strømmer inn igjen på turistinformasjonen for å skryte av at de fikk fantastisk informasjon om 1) trikken til Vigelandsparken og 2) McDonalds, før de tar taxi ned igjen til cruiseterminalen fordi de er så slitne etter å ha brukt offentlig transport og apostlenes hester for å komme seg til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds.

Dessuten er de sjelden de skarpeste knivene i skuffen; den siste uka har de blant annet servert disse gullkornene:

- May we change some dollars into Oslonian money? (til Kristin)

- I'm not foreign, i'm american! (til Egil)

- We have until four before our cruise leaves for Copenhagen, will we be able to see the Sognefjord? (til meg)



Men hva gjør vel det, når de også sier dette:

- Can I take the map you drew on? It has your fingerprints on it, so I want it for my scrapbook.