Ved siden av meg på lesesalen sitter en pakistaner med Marius-genser og spiser Kvikk-Lunsj.
Kan det være slik at integreringen her i landet rett og slett begynner å gå for langt?
28 november 2008
25 november 2008
Kjære julenissen
Jeg ønsker meg vaskemaskin og tørketrommel til jul.
Og gjerne noen kvadratmeter til å oppbevare dem på.
Fellesvaskeri må være djevelens verk. Og nettopp derfor utsetter jeg vasken så lenge jeg kan, slik at når jeg endelig er tom for truser og må vaske, ja da ender jeg opp med en vaskehaug som ikke ligner grisen. En IKEA-pose med sengetøy og håndklær nok til tre maskiner, hupp opp på høyre skuldra. En IKEA-pose med klær nok til to maskiner, hepp opp på venstreskuldra. Dørkort og vaskekort i lomma, vaskepulver og tøymykner et eller annet sted i kleshaugen - og ut i uværet bærer det. Ut ja, for her har de ikke vært så hyggelige at de har plassert en vaskemaskin eller tre i kjelleren på hvert hus, nei. Inn på vaskeriet, heftig leiting etter fem maskiner. Stor glede når jeg finner fem maskiner. Sorg i det jeg oppdager at én av de fem maskinene tydeligvis ikke spyler ned hverken vaskepulver eller tøymykner. Glede over å finne enda en maskin. Sinne over at maskinen ikke vil akseptere vaskekortet mitt. Lettelse i det jeg endelig har fått stappa inn alt tøyet, og kan gå hjem igjen og vente på sms om at vasken er ferdig.
Bekymring mens jeg venter, stress i det jeg har fått sms - hvis jeg ikke er på pletten i det maskinen trekker sitt siste sentrifugeringssukk lever jeg i overhengende fare for at noen utålmodige sjeler overtar maskinen og slenger mitt nyvaskede tøy skjødesløst fra seg på toppen av maskinen, oppå tøymyknersøl og strøpulver. Tre maskiner med sengetøy finner et nytt oppholdssted i en loete tørketrommel, mens Fuffetøla og ett stykk IKEA-pose full av vått og tungt tøy begir seg ut i vinterkulda igjen.
Mer venting. Så en siste tur ut i vinteren for å hente deilig, varmt og tørt sengetøy. Eller, det er vel bare tørt sånn ca 40% av tiden. De resterende 60% varierer mellom halvtørt og - mystisk nok- enda våtere enn det var da det ble lagt inn. Så siste trinn blir ofte å henge opp våte dynetrekk, laken og håndklær over alt vi har av dører og stoler og dusjforheng. Vi bor på 28 kvadratmeter, og vi snakker om tre fulle maskiner. You do the math.
Og det var den kvelden...
Og gjerne noen kvadratmeter til å oppbevare dem på.
Fellesvaskeri må være djevelens verk. Og nettopp derfor utsetter jeg vasken så lenge jeg kan, slik at når jeg endelig er tom for truser og må vaske, ja da ender jeg opp med en vaskehaug som ikke ligner grisen. En IKEA-pose med sengetøy og håndklær nok til tre maskiner, hupp opp på høyre skuldra. En IKEA-pose med klær nok til to maskiner, hepp opp på venstreskuldra. Dørkort og vaskekort i lomma, vaskepulver og tøymykner et eller annet sted i kleshaugen - og ut i uværet bærer det. Ut ja, for her har de ikke vært så hyggelige at de har plassert en vaskemaskin eller tre i kjelleren på hvert hus, nei. Inn på vaskeriet, heftig leiting etter fem maskiner. Stor glede når jeg finner fem maskiner. Sorg i det jeg oppdager at én av de fem maskinene tydeligvis ikke spyler ned hverken vaskepulver eller tøymykner. Glede over å finne enda en maskin. Sinne over at maskinen ikke vil akseptere vaskekortet mitt. Lettelse i det jeg endelig har fått stappa inn alt tøyet, og kan gå hjem igjen og vente på sms om at vasken er ferdig.
Bekymring mens jeg venter, stress i det jeg har fått sms - hvis jeg ikke er på pletten i det maskinen trekker sitt siste sentrifugeringssukk lever jeg i overhengende fare for at noen utålmodige sjeler overtar maskinen og slenger mitt nyvaskede tøy skjødesløst fra seg på toppen av maskinen, oppå tøymyknersøl og strøpulver. Tre maskiner med sengetøy finner et nytt oppholdssted i en loete tørketrommel, mens Fuffetøla og ett stykk IKEA-pose full av vått og tungt tøy begir seg ut i vinterkulda igjen.
Mer venting. Så en siste tur ut i vinteren for å hente deilig, varmt og tørt sengetøy. Eller, det er vel bare tørt sånn ca 40% av tiden. De resterende 60% varierer mellom halvtørt og - mystisk nok- enda våtere enn det var da det ble lagt inn. Så siste trinn blir ofte å henge opp våte dynetrekk, laken og håndklær over alt vi har av dører og stoler og dusjforheng. Vi bor på 28 kvadratmeter, og vi snakker om tre fulle maskiner. You do the math.
Og det var den kvelden...
22 november 2008
Medie-Norge er i trygge hender
Anonym journalist: Hørte du at Hillary Clinton skal være Obamas utenrikspresident?
15 november 2008
04 november 2008
Obamania!
I skrivende stund har hele elleve av mine facebook-venner en status som omtaler Barack Obama i rosende (og håpefulle) ordelag. Jeg venter fremdeles i spenning på om noen i løpet av kvelden står frem som stolt McCain-tilhenger...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
