Amerikanere

Man kan si hva man vil om amerikanere, men som gjester på turistinformasjonen er de faktisk mine favoritter. De er blide, utadvendte og høflige - og det skader jo aldri at man slipper å måtte gjette seg til hva de sier. (Dessuten er de som regel svært så imponert over mine engelskkunnskaper, og slikt gir selvsagt god næring for et stadig mer oppblåst selvbilde.)

Dog skal man ikke stikke under en stol at de også er uselvstendige flokkdyr som strømmer ut fra cruiseskipene sine, inn på turistinformasjonen for å veksle dollar og spørre hvordan man kommer seg til 1) Vigelandsparken og 2) nærmeste McDonalds, drar til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds, strømmer inn igjen på turistinformasjonen for å skryte av at de fikk fantastisk informasjon om 1) trikken til Vigelandsparken og 2) McDonalds, før de tar taxi ned igjen til cruiseterminalen fordi de er så slitne etter å ha brukt offentlig transport og apostlenes hester for å komme seg til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds.

Dessuten er de sjelden de skarpeste knivene i skuffen; den siste uka har de blant annet servert disse gullkornene:

- May we change some dollars into Oslonian money? (til Kristin)

- I'm not foreign, i'm american! (til Egil)

- We have until four before our cruise leaves for Copenhagen, will we be able to see the Sognefjord? (til meg)



Men hva gjør vel det, når de også sier dette:

- Can I take the map you drew on? It has your fingerprints on it, so I want it for my scrapbook.