Det er lørdag morgen her på Casa Santiago, og jeg sitter alene i spisestua og koser meg på nettet. Nesten alle på hele huset er på tur, og det er deilig å kjenne litt på det å få sitte alene et par timer. Noen ganger har jeg et behov for å få samlet tankene mine, og det er ikke så lett i et land der rakettene smeller til alle døgnets tider, og i et hus der 25 mennesker er sosiale til enhver tid. En liten stund sånn på morgenkvisten gjør meg klar for en dag som skal inneholde katedralbesøk med Gøril og verbpugging med Sofie.
Foreløpig har dagen inneholdt store humørsvingninger; Molde vant 4-2 over Bodø-Glimt og er i praksis klare for eliteserien 2008. Det virker likevel overfladisk og dumt å glede seg over slike filleting når jeg samtidig leser om Mina og Maryam som stadig går og kikker ut av vinduet i påvente av å bli sendt tilbake til Iran. Hvilken rett har vi som nordmenn til å bestemme over skjebnen til andre mennesker? Ingen annen rett enn at vi var så ufattelig heldige at vi ble født i Norge og ikke Iran eller Somalia. Vi har ikke opparbeidet oss retten til trygghet og frihet, vi har bare hatt flaks med retningen storken fløy oss i. Hvordan kan vi da være så bortskjemte at vi ikke vil dele den friheten og tryggheten med andre?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Fint at du får jentenes situasjon ut via din blogg også, de er to nydelige jenter som har opplevd mye vondt, og som jeg ønsker av hele mitt hjerte får bli på Toten hos sin nye, flotte familie!
Her er det omkring midnatt, jeg har vært hos Inger Tove sammen med mange av hennes venner og hatt en minnesamling etterat hennes Jon døde. Ser iallefall at venner betyr mye når det skjer vonde ting, vi har hatt en flott kveld! Sengetid nå,- glad i deg fremdeles! Kos deg som turist i "egen" by!
Legg inn en kommentar