humpete og krevende for de avdanka amerikanske skolebussene våre. Etter kraftig regnvær de siste månedene gikk det som det måtte gå; den ene bussen kjørte seg skikkelig fast i en søle-innsjø. Men ingenting så galt at det ikke er godt for noe, vi fikk da om ikke annet stiftet nærmere bekjentskap med den lokale myggen! Etter stor behjelpelighet fra folk som bodde i nærheten fikk vi da også til slutt dratt bussen opp av søla, ved hjelp av en gammel traktor som ikke lignet så mye på traktoren det er bilde av i USA-innlegget mitt, akkurat. Skulle faktisk ikke tro de tilhørte samme rase.
Ved foten av vulkanen fortalte Rigo, vår feltsjef og lokal vulkanguide, litt om både vulkanen og om turen vi skulle ut på. Etter å ha hørt på advarsler for folk med vonde knær (det gjør vondt å gå i bratte bakker, selvfølgelig), astma (svovelgassene kunne gjøre pusten verre enn vanlig), og kontaktlinser (faller ofte ut på grunn av støv når man sklir ned igjen), hadde jeg en mistanke om at det ikke var meningen at jeg skulle på vulkantur akkurat i dag. Det er ikke lett når man faller under alle tre "risikokategoriene"!
Utstyrt med oldis-stav la jeg av gårde i bedagelig tempo, og turen gikk overraskende bra! Kneet knirka de første hundre meterne, og pusten reiv et stykke, men før jeg visst ordet av det var jeg på toppen. Svovelgassene fremkalte riktignok et hosteanfall eller tjue, men det var jeg ikke alene om.
På grunn av at det er regntid er det veldig grønt og frodig her. Det ble ekstra tydelig som kontrast til den helt svarte vulkansteinen.
Gøril og Ingunn på toppen, ser ut som om det er to lykkelige jenter!
Her sklei vi ned på føttene, en helt merkelig følelse. Det var som å skrense nedover på et usynlig snowboard, mens man samtidig måte kjøre litt telemark med bøyde knær av og til. Fort gikk det og moro var det, og vi som er så heldige å ha dårlige knær hadde heldigvis staven som bremsemekanisme!
Noen ødela både sko og bukser på veien ned, men mine knallfine nye Ecco-sko klarte brasene. (Gnagsårene er hysj-hysj, for skoa er så fine...) Tusen takk, mamma og pappa!
Det er mulighet for å leie kjelker/sandboard eller lignende slik at man kan ake ned, så man skal ikke se bort fra at det blir enda en tur på Cerro Negro i løpet av tiden i Leon. Har dog hørt noen stygge rykter om av bretta veier 15 kilo, så spørs om jeg får vente med akingen til jul!
2 kommentarer:
Flink du er til å oppdatere bloggen din, er jo nye ting her kor dag! Såg litt kult ut på vulkantur, ikji verst at du kom deg heilskinna opp og ned, du som oppfylte alle risikokategoriane. Fyste dag ved ved NRK Sogn og Fjordane er sånn delvis over. Skal på hotell og eta middag i kveld. Opplegget virka utrule proft! Skal skrive til deg når e får tid! Klem.
Så fint det ser ut! Du er heldig du!! Skulle ønske jeg også turte! :) Men jeg kan vise deg rundt i down town Beijing... :P Håper du koser deg masse!!! Og ikke blir tatt av stormen...(evt. hvis stormen blåser deg hit er det greit....) Skal følge med på bloggen din! Legg ut masse bilder! Kos og Klem!
Legg inn en kommentar