Julestemning

Svetten siler som vanlig ned over panna mens jeg baner meg vei mellom tortilladamer, cd-selgere og gatebarn. "Preciosa", mumler en gutt som gaar forbi, en annen lager et froskekyss med lyd som skjaerer gjennom marg og bein. Den gamle dama med de lyse pigmentflekkene rekker som vanlig ut en skjelvende haand, "Un peso, por favor?". Bak meg hoerer jeg en vanndames monotone rop: "elaguaelaguaelaguaelaguaelagua!", det tutes fra alle retninger og ved siden av meg sykler en hel familie forbi; far paa setet, mor paa stanga og barna paa henholdsvis styret og mors fang. For aa komme til butikken maa jeg foerst faa sneket meg gjennom alle bodene paa fortauet, og svare hoeflig "no, gracias" paa alle forespoersler paa om jeg vil ha en ny vifte, lodd, regnpocho eller juletre. Plutselig gaar det opp for meg hva jeg ble spurt om - sa han virkelig juletre? Jeg maa sjekke, og joda, paa fortauet i Leon staar de linet opp, sikkert femten plastjuletraer i en grell groennfarge, med julepynt hengende fra veggen bak. Jul? Naa? Her? Det er 24. oktober, 32 grader og at det snart er jul er en tanke som ikke har streifet meg engang. Blir det virkelig jul uten snoe, kulde, klementiner, Jul i Skomakergata og marsipangriser som kommer altfor tidlig i butikkene?

I dag er det 2. desember, og jeg har lenge verket etter aa skrive et blogginnlegg om jula. Jeg har vaert streng med meg selv, for selv om det har vaert jul i Mellom-Amerika en god maaned allerede, er jeg av dem som mener jula begynner 1. desember eller 1. soendag i advent - avhengig av hva som kommer foerst. Nicaraguanere er ikke av samme oppfatning. I ukesvis har supermarkedet vaert fylt av ikke bare plasttraer, men ogsaa julepynt, glitter i all verdens stygge farger, julekaker, julesjokolade, julegavepakker og julemusikk over hoeytalerne. Smaabutikkene var pyntet til randen allerede i midten av november, og gatebodene renner over med alt mulig juggel. Det meste lukter mistenkelig amerikansk. Det er da litt underlig at den latinamerikanske nissen har tjukke klaer med ullkanter paa i 30 varmegrader? Er det ikke litt rart at de selger halm-reinsdyr med slede i en region der det aldri snoer? For aa ikke snakke om "grantraerne", all den tid jeg har til gode aa se noe som ligner paa bartrear? Julemusikken er ogsaa et kapittel for seg, her rockes det rundt juletreet, jingles i bjeller, droemmes om en hvit jul, det store flertallet av moedrene kysser visst julenissen,og er det ikke fortenner som er det stoerste julegaveoensket saa er det rett og slett deg.

Selv tusler jeg rundt i julestyret og er litt smaatrist fordi jeg ikke faar julestemning. Jeg savner adventstiden i Norge. Jeg savner adventsstjernene i vinduet, savner julekalenderen tante sydde til meg for tjue aar siden, savner barne-tv, savner gloegg og pepperkaker, savner julegavelaging i barnehagen og "paa laaven sitter nissen" 20 ganger om dagen. Jeg savner til og med aa maatte loepe paa do tjue ganger om dagen (og to om natta...) fordi jeg har spist saa altfor mange klementiner... Jeg savner snoe og kulde, og er enda mer bestemt paa at jeg aldri, aldri skal feire jul i et annet land. Jeg gleder meg til aa kjoere gjennom julegata i sentrum litt over midnatt 21. desember, og suge inn den deilige, friske lufta!

Men, en god ting med aa vaere her i Guatemala rett foer jul er at vi kan shoppe artesanias som gale og skylde paa julegaver! Er spent paa om vi klarer aa loefte sekkene vaare naar vi i morgen reiser videre mot neste maal paa veien, Flores og mayaruinene i Tikal.