Noen ganger er det slitsomt....

Noen ganger er det slitsomt aa vaere backpacker. Mandag 18.30 dro vi fra Antigua med Flores og Tikal som maal. Etter en time paa shuttle maatte vi vente halvannen paa bussterminalen i Guatemala City, foer bussen endelig dro i nitida. Det er ikke saa lett aa sove paa buss, saa da vi ble satt av i Flores 04.30 paa tirsdag var vi baade troette og forvirra. Bussen skulle kommet en hel time senere, og som de ekte turistene vi var skulle reisebyraaet der vi hadde bestilt pakketur til Tikal moete oss paa bussholdeplassen og vise oss til et hotell. Men, naa satt vi der da, midt paa natta i en ukjent by, uten anelse om hvor vi var. Alene. Det er vel ingen overdrivelse aa si at vi ikke var saerlig hoeye i hatten, der vi satt og putta minnepenner i pengebeltet i haap om at ingen skulle stjele bildene vaare. Gleden var stor da en blid mann hoppa ut av en van og spurte om vi var Mima og Tuna. Halv seks om morgenen sjekket vi inn paa hotellet, og to timer senere dro bussen vaar til Tikal. Der tusla vi rundt i fire timer; myggen beit og sola steika, men der var fascinerende baade med mayaruiner og apefamilien som slang seg over stien der vi gikk. Tilbake i Flores gikk tiden med paa aa proeve hardt aa faa veksla til oss litt dollar til grenseovergangene (bare delvis vellykka), bli kidnappa av en skremmende selskapssjuk tsjekker som ville fortelle oss om Cuba, og til se en daarlig film vi begge hadde sett fra foer (og saa ble det ikke engang noe skikkelig love, jeg foeler meg snytt!) Dagen etter var det opp klokken fire for busstur til Mexico. Moro aa ha betalt 30 dollar for en buss der det bare er plass til en og en halv rumpe paa hvert dobbeltsete - det er jammen meg bra jeg ikke har lange ben i tillegg... To grenseoverganger og foelgelig to land senere ble vi satt av paa bussterminalen i Chetumal, Mexico, der vi fikk i oss dagens foerste skikkelige maaltid; varmt hamburgerbroed med noe tvilsomt fyll. En halvtime senere bar det videre med ny busstur til Cancun, der vi var fremme halv elleve om natta. Taxitur til hotellet vi ville bo paa; fullt. Fullt over gata ogsaa, saa taxisjaafoeren kjoerer oss til et dritthotell med skyhoeye priser. Jippi. Ut og proeve aa spise middag i ellevetiden, foer vi stupte i seng ved midnatt. To doegn, aatte timers soevn, men derimot 28 timer paa buss. Noen bedre?

Og noen ganger er det saa fantastisk aa vaere backpacker. Som naar man midt paa natta moeter diagnoserare amerikanere som hevder han sitter i Flores fordi han skal til Brasil. Som naar guiden vaar er den lokale Tom Jones og har toeffe Ray Ban pilotbriller. Som naar en kritthvit prinsesse med safarihatt klarer aa himle med oeynene og "nestenbesvime" fire timer i strekk under guiding, og mest av alt minner oss om en engelsk adelskvinne i India under kolonitiden. Ikke minst som naar man finner ut at den nevnte engelske rosen har bodd i Brasil i 30 aar. Som naar hvite kroellehunder med knallrosa oerer og labber blir jaget nedover gata av en hund som ligner paa Lady i Lady og Landstrykeren. Som naar mannen i nabohuset lister seg ut klokken fem om morgenen og legger "smellematte/fyrverkeri/bombe" paa gata og skremmer oss nesten til doede. Og naar man endelig ligger paa stranda paa Isla Mujeres og vet man ikke skal noe sted paa en stund...