Julen hos familien Fuffetøl følger faste rutiner og tradisjoner. Ikke nok med at juletreet pyntes på samme tid og på samme måte og julemiddagen er det samme som i fjor, året før der og året før der - det blir heller ingen jul uten:
- ett stykk irritert lillebror som i en alder av 19 fremdeles triller marsipankuler som er omtrent like uappetittelige som de var den gangen han var 8 og helst ville blande alle konditorfargene i samme kula.
- ett stykk pappa som maser og maser om hvordan han ikke liker jula og at han i alle fall ikke skal ha noen julegave i år.
- opptil flere familiemedlemmer som trosser pappas forbud og allikevel kjøper julegave til han.
- julemiddags-allsang av "Deilig er jorden" akkompagnert av en cd med noen som synger alt for lyst for oss vanlige dødelige, etterfulgt av latterkrampe blant enkelte rundt bordet gjennom hele andre og tredje vers.
- Kålrabistappesamtalen, der Fuffetølas to stk bestemødre hvert år er like overrasket over at Fuffetøla ikke er spesielt glad i kålrabistappe.
- ett stykk 95-årig bestemor som er superivrig etter å gå rundt juletreet.
- resten av familien som etter mye diskret surmuling ender opp med å gå noen runder for å glede nevnte bestemor.
- litt småkrangling fordi ingen vil lese på lapper og dele ut pakker.
- bremsende utrop når den som til slutt ender med leverings-duty prøver å bli fort ferdig og deler ut pakker i et slikt tempo at vi ikke rekker å se hva de andre får.
- gjenfortelling av historien der lille Fuffetøla satt og pakket inn lekene sine i avispapir ved siden av Goffa, hvorpå hun gledesstrålende snur seg og sier: "No e du pent no, Goffa!"
- gjentakelser av setningen: "No e du pent no, Goffa!" spredt ut gjennom hele julekvelden.
Er det rart jeg elsker jul? :)
23 desember 2008
16 desember 2008
Snart, snart ferie!
Semestrus horribilis er endelig, offisielt og definitivt over. En grei oppgave, en dårlig oppgave og en ubestemmelig hjemmeeksamen er fullført og levert, alle bøker bortsett fra én er levert. En liten seksdagers jobbraptus nå, så reiser jeg hjem til mamma og pappa for å sove i min egen døgnrytme i to hele uker. Å ikke være kvalm av trøtthet hver dag når man står opp, det er faktisk julas høydepunkt.
(Ovenstående tekst er på ingen måte påvirket av at jeg sto opp 05.30 i dag...)
(Ovenstående tekst er på ingen måte påvirket av at jeg sto opp 05.30 i dag...)
04 desember 2008
Mørketida
Man skulle tro mørketida var en sjalu liten djevel som ønsker en voldsom hevn for at jeg i fjorårets siste måneder flørtet heftig med sola og energien. I år klarte den nemlig å snike seg opp bak meg og slå meg i hodet med noe hardt, med det resultat at jeg de siste ukene har gått rundt som i en døs. Eller ikke bare som i en døs, jeg går nok rundt rett og slett i en døs også. Dette resulterer naturlig nok i donaldkul i panna, ettersom det å ta en dupp på do om morgenen fort kan ende med en krasj i vasken. Ellers presterer jeg å sovne på den femminutters turen fra Nydalen til Forskningsparken, og å stupe i seng 21.30 hver kveld. Og ja, jeg er et B-menneske.
Jeg tror ikke det hjelper å sitte inne på et mørkt gammelt bibliotek der persiennene senkes ved den minste gløtt av dagslys, dag ut og dag inn. Mørketida vinner når man sitter i lampelys, omgitt av tyske og nederlandske ordbøker og annet nedstemmende bokmateriale. Og i dag har jeg oppdaget at på BI, der har de lesesal med kjempestore vinduer og ordentlig dagslys. Ikke rart folk velger å betale tusenvis av kroner for å gå der...
Jeg tror ikke det hjelper å sitte inne på et mørkt gammelt bibliotek der persiennene senkes ved den minste gløtt av dagslys, dag ut og dag inn. Mørketida vinner når man sitter i lampelys, omgitt av tyske og nederlandske ordbøker og annet nedstemmende bokmateriale. Og i dag har jeg oppdaget at på BI, der har de lesesal med kjempestore vinduer og ordentlig dagslys. Ikke rart folk velger å betale tusenvis av kroner for å gå der...
03 desember 2008
Dagens funderinger - direkte fra lesesalen på Sophus Bugge
- Jeg er glad det ikke er jeg som leser "Kant and the problems of metaphysics".
- Er det normalt at eldre menn rusler rundt på studentbiblioteket og lener seg over folk som jobber for å lese tegneseriene som står på regeloppslaget på hver arbeidsplass?
- Har folk begynt på juleferie siden klokken er 11.24 og det fremdeles er flere plasser igjen på lesesalen? Eller er det sånn hverdagen hadde vært hvis UiO hadde vært litt lure og leid en ekstra gymsal til å gjennomføre eksamen i, i steden for å okkupere deler av lesesalen fire ganger i uka?
-Synonymordboka i Word er som sendt fra himmelen når man skriver akademisk oppgave på engelsk og oppdager at ordforrådet er skrumpet inn til repeat-setninger som "narrow, beautiful fjord" og "steep and windy".
- Det er mye morsommere å blogge enn å skrive oppgave.
- Det finnes faktisk mennesker som syns det å spise nøtter ut fra knitrete poser på lesesalen er like ok som puppene til Lene Alexandra.
- Samme mennesket tror visst vi ikke hører musikken fra iPoden hennes.
- Sophus er bra, sofaen er best - jeg vender nesa hjemover!
- Er det normalt at eldre menn rusler rundt på studentbiblioteket og lener seg over folk som jobber for å lese tegneseriene som står på regeloppslaget på hver arbeidsplass?
- Har folk begynt på juleferie siden klokken er 11.24 og det fremdeles er flere plasser igjen på lesesalen? Eller er det sånn hverdagen hadde vært hvis UiO hadde vært litt lure og leid en ekstra gymsal til å gjennomføre eksamen i, i steden for å okkupere deler av lesesalen fire ganger i uka?
-Synonymordboka i Word er som sendt fra himmelen når man skriver akademisk oppgave på engelsk og oppdager at ordforrådet er skrumpet inn til repeat-setninger som "narrow, beautiful fjord" og "steep and windy".
- Det er mye morsommere å blogge enn å skrive oppgave.
- Det finnes faktisk mennesker som syns det å spise nøtter ut fra knitrete poser på lesesalen er like ok som puppene til Lene Alexandra.
- Samme mennesket tror visst vi ikke hører musikken fra iPoden hennes.
- Sophus er bra, sofaen er best - jeg vender nesa hjemover!
28 november 2008
Overintegrering?
Ved siden av meg på lesesalen sitter en pakistaner med Marius-genser og spiser Kvikk-Lunsj.
Kan det være slik at integreringen her i landet rett og slett begynner å gå for langt?
Kan det være slik at integreringen her i landet rett og slett begynner å gå for langt?
25 november 2008
Kjære julenissen
Jeg ønsker meg vaskemaskin og tørketrommel til jul.
Og gjerne noen kvadratmeter til å oppbevare dem på.
Fellesvaskeri må være djevelens verk. Og nettopp derfor utsetter jeg vasken så lenge jeg kan, slik at når jeg endelig er tom for truser og må vaske, ja da ender jeg opp med en vaskehaug som ikke ligner grisen. En IKEA-pose med sengetøy og håndklær nok til tre maskiner, hupp opp på høyre skuldra. En IKEA-pose med klær nok til to maskiner, hepp opp på venstreskuldra. Dørkort og vaskekort i lomma, vaskepulver og tøymykner et eller annet sted i kleshaugen - og ut i uværet bærer det. Ut ja, for her har de ikke vært så hyggelige at de har plassert en vaskemaskin eller tre i kjelleren på hvert hus, nei. Inn på vaskeriet, heftig leiting etter fem maskiner. Stor glede når jeg finner fem maskiner. Sorg i det jeg oppdager at én av de fem maskinene tydeligvis ikke spyler ned hverken vaskepulver eller tøymykner. Glede over å finne enda en maskin. Sinne over at maskinen ikke vil akseptere vaskekortet mitt. Lettelse i det jeg endelig har fått stappa inn alt tøyet, og kan gå hjem igjen og vente på sms om at vasken er ferdig.
Bekymring mens jeg venter, stress i det jeg har fått sms - hvis jeg ikke er på pletten i det maskinen trekker sitt siste sentrifugeringssukk lever jeg i overhengende fare for at noen utålmodige sjeler overtar maskinen og slenger mitt nyvaskede tøy skjødesløst fra seg på toppen av maskinen, oppå tøymyknersøl og strøpulver. Tre maskiner med sengetøy finner et nytt oppholdssted i en loete tørketrommel, mens Fuffetøla og ett stykk IKEA-pose full av vått og tungt tøy begir seg ut i vinterkulda igjen.
Mer venting. Så en siste tur ut i vinteren for å hente deilig, varmt og tørt sengetøy. Eller, det er vel bare tørt sånn ca 40% av tiden. De resterende 60% varierer mellom halvtørt og - mystisk nok- enda våtere enn det var da det ble lagt inn. Så siste trinn blir ofte å henge opp våte dynetrekk, laken og håndklær over alt vi har av dører og stoler og dusjforheng. Vi bor på 28 kvadratmeter, og vi snakker om tre fulle maskiner. You do the math.
Og det var den kvelden...
Og gjerne noen kvadratmeter til å oppbevare dem på.
Fellesvaskeri må være djevelens verk. Og nettopp derfor utsetter jeg vasken så lenge jeg kan, slik at når jeg endelig er tom for truser og må vaske, ja da ender jeg opp med en vaskehaug som ikke ligner grisen. En IKEA-pose med sengetøy og håndklær nok til tre maskiner, hupp opp på høyre skuldra. En IKEA-pose med klær nok til to maskiner, hepp opp på venstreskuldra. Dørkort og vaskekort i lomma, vaskepulver og tøymykner et eller annet sted i kleshaugen - og ut i uværet bærer det. Ut ja, for her har de ikke vært så hyggelige at de har plassert en vaskemaskin eller tre i kjelleren på hvert hus, nei. Inn på vaskeriet, heftig leiting etter fem maskiner. Stor glede når jeg finner fem maskiner. Sorg i det jeg oppdager at én av de fem maskinene tydeligvis ikke spyler ned hverken vaskepulver eller tøymykner. Glede over å finne enda en maskin. Sinne over at maskinen ikke vil akseptere vaskekortet mitt. Lettelse i det jeg endelig har fått stappa inn alt tøyet, og kan gå hjem igjen og vente på sms om at vasken er ferdig.
Bekymring mens jeg venter, stress i det jeg har fått sms - hvis jeg ikke er på pletten i det maskinen trekker sitt siste sentrifugeringssukk lever jeg i overhengende fare for at noen utålmodige sjeler overtar maskinen og slenger mitt nyvaskede tøy skjødesløst fra seg på toppen av maskinen, oppå tøymyknersøl og strøpulver. Tre maskiner med sengetøy finner et nytt oppholdssted i en loete tørketrommel, mens Fuffetøla og ett stykk IKEA-pose full av vått og tungt tøy begir seg ut i vinterkulda igjen.
Mer venting. Så en siste tur ut i vinteren for å hente deilig, varmt og tørt sengetøy. Eller, det er vel bare tørt sånn ca 40% av tiden. De resterende 60% varierer mellom halvtørt og - mystisk nok- enda våtere enn det var da det ble lagt inn. Så siste trinn blir ofte å henge opp våte dynetrekk, laken og håndklær over alt vi har av dører og stoler og dusjforheng. Vi bor på 28 kvadratmeter, og vi snakker om tre fulle maskiner. You do the math.
Og det var den kvelden...
22 november 2008
Medie-Norge er i trygge hender
Anonym journalist: Hørte du at Hillary Clinton skal være Obamas utenrikspresident?
15 november 2008
04 november 2008
Obamania!
I skrivende stund har hele elleve av mine facebook-venner en status som omtaler Barack Obama i rosende (og håpefulle) ordelag. Jeg venter fremdeles i spenning på om noen i løpet av kvelden står frem som stolt McCain-tilhenger...
06 oktober 2008
Kaffe og kake
Når man begynner å gå på foredrag der det reklameres med at det serveres kaffe og kake i pausen - da begynner man å bli gammel da!
02 oktober 2008
Skranglefot
17.09
Fire til seks uker, sa legen. Når du er så dum at du glemmer det siste trappetrinnet og etterpå kun konsentrerer deg om å redde potteplantene dine (som for øvrig ikke mistet ett eneste blad), da får du vær så god vandre rundt med en diger hvit og grønn plastskinne i fire til seks uker. Ha, tenkte Fuffetøla, en uke tenker jeg vi sier. To, maks.
02.10
Testtur uten skinne til butikken, der foten skrangler verre enn de løse skruene til denne dama. Fire til seks uker, tenkte Fuffetøla. Og kanskje den fysioterapien ikke var så dum allikevel?
Fire til seks uker, sa legen. Når du er så dum at du glemmer det siste trappetrinnet og etterpå kun konsentrerer deg om å redde potteplantene dine (som for øvrig ikke mistet ett eneste blad), da får du vær så god vandre rundt med en diger hvit og grønn plastskinne i fire til seks uker. Ha, tenkte Fuffetøla, en uke tenker jeg vi sier. To, maks.
02.10
Testtur uten skinne til butikken, der foten skrangler verre enn de løse skruene til denne dama. Fire til seks uker, tenkte Fuffetøla. Og kanskje den fysioterapien ikke var så dum allikevel?
26 september 2008
Kjære Oslos fremtidige turister
Etter fire måneder på turistinformasjonen har jeg sett meg nødt til å forfatte en liste med råd til neste års turister:
1) Her står alle på like fot, og står det folk i kø må du trekke kølapp - selv om du "bare skal..:"
2) Personlig hygiene er noe vi nordmenn setter svært høyt. Hvis du pusser tennene dine to ganger om dagen, dusjer hver morgen og lar pausen mellom siste røyk og samtalen med turistinformatøren være på mer enn ett minutt, ja da har du allerede kommet langt på vei. Dessuten liker vi godt turister som holder på personlige gasser til de har gått ut av døra igjen.
3) Det er ikke lett å få god kontakt når du har solbriller på nesa og iPoden i ørene, og da ender det med at jeg ikke gidder å fortelle deg noe annet enn nøyaktig det du spurte om. Hvis du derimot ser meg inn i øynene og jeg har inntrykk av at du hører hva jeg sier, da skal du ikke se bort fra at jeg slenger på noen råd som gjør at du både sparer tid, penger og får en bedre opplevelse.
4) Vi snakker mange språk på turistinformasjonen, men det er ikke sånn at jeg alene snakker alle språk i hele verden. Vær så snill, spør om jeg snakker språket ditt før du legger avgårde på en fem-minutters fransk tirade det er umulig å avbryte. Du må uansett gjenta det til den personen som faktisk snakker fransk.
5) På den annen side er det bedre at du snakker ditt eget språk enn at du bare lager noen halvkvalte lyder mens du peker på noe. Vi skjønner jo ikke mindre hvis du snakker i hele setninger, selv om det er et ukjent språk. Dessuten skal du ikke se bort fra at jeg i det minste kan si hade på språket ditt!
6) Jeg skjønner du er drittlei kona di og at dere er skikkelig uenige om hva dere skal gjøre for å få en fin ferie. Uansett foretrekker vi at dere krangler før og etter besøket på turistinformasjonen, heller enn å kjefte høylydt på hverandre og bruke tiden til en medarbeider som heller kunne hjulpet noen med et normalt kommunikasjonsmønster.
7) Stol på det jeg sier. Jeg har ingen interesse av at du skal bruke mer penger enn absolutt nødvendig; jeg får ikke provisjon for å selge dagskort på sporveien til folk som ikke trenger det. Realiteten er at du trenger det. Og når jeg sier at det er lett å finne Nationaltheateret T-banestasjon (til venstre ut døra, venstre rundt hjørnet og så på motsatt side av den store bygningen du ser på høyre hånd), da betyr det at det er enkelt å finne Nationaltheateret T-banestasjon, og at de som ikke finner den på ingen måte burde rote seg inn i t-banesystemet uansett.
8) Du får lov til å betale med euro, men vi gir tilbake norske kroner. I Norge bruker man nemlig norske kroner, og vi prøver ikke å betale med kroner i Russland, gjør vi vel? Vi gjør deg faktisk en stor tjeneste, så ikke gidd å klage over at du ikke får brukt de 16 kronene på noe. Og selvfølgelig kan du ikke betale med euro-mynter; forventer du at vi skal fly til Tyskland eller Finland en gang i måneden med bagasjen full av mynter vi skal veksle til sedler, som vi igjen kan veksle til norske kroner i banken her hjemme?
9) Nei, vi har ikke kart på engelsk (eller et hvilket som helst annet språk) - av den enkle grunn at gatenavnene i Norge er skrevet på norsk. Det hjelper ikke at du leter etter "The Church Road" og Vigelandsparken når den faktisk ligger i Kirkeveien.
10) Norge er dyrt. Jeg vet det, Kongen vet det og du visste det helt sikkert før du bestemte deg for å reise hit. Hvis ikke bør du planlegge din neste ferie litt bedre.
11) Prisene er ikke så høye fordi vi forventer at du skal prute dem ned til det halve. Faktisk pruter man ikke i Norge. Prøv Egypt neste år.
12) Jeg skjønner at du har opplevd noe fælt; være seg lommetyveri, hotellstandard som var lavere enn det du hadde forventet deg, et internasjonalt telekort du ikke får til å bruke, eller parkeringsbot fordi du sto på parkeringsplassen bare et lite kvarter mer enn du hadde betalt for. Uansett er sjansen for at det er min skyld nokså mikroskopisk, så du gjør lurt i å ikke rope: "You stupid tourist information, you country suck and you is idiot!"
13) Det kommer til å ta deg minst 5 timer med bil til nærmeste fjord som ligner dem du har sett på tv. Vi kan dessverre ikke flytte dem nærmere selv om du bare har en dag i Norge.
14) Still ett spørsmål om gangen, da øker du sjansen for å få svar på alle sammen. Når du avbryter min leting etter hvor du kan kjøpe Armani i Oslo med et spørsmål om hvor fossen du har sett på et bilde en gang befinner seg, da er det en stor sjans for at du ender opp dressløs for resten av ferien.
1) Her står alle på like fot, og står det folk i kø må du trekke kølapp - selv om du "bare skal..:"
2) Personlig hygiene er noe vi nordmenn setter svært høyt. Hvis du pusser tennene dine to ganger om dagen, dusjer hver morgen og lar pausen mellom siste røyk og samtalen med turistinformatøren være på mer enn ett minutt, ja da har du allerede kommet langt på vei. Dessuten liker vi godt turister som holder på personlige gasser til de har gått ut av døra igjen.
3) Det er ikke lett å få god kontakt når du har solbriller på nesa og iPoden i ørene, og da ender det med at jeg ikke gidder å fortelle deg noe annet enn nøyaktig det du spurte om. Hvis du derimot ser meg inn i øynene og jeg har inntrykk av at du hører hva jeg sier, da skal du ikke se bort fra at jeg slenger på noen råd som gjør at du både sparer tid, penger og får en bedre opplevelse.
4) Vi snakker mange språk på turistinformasjonen, men det er ikke sånn at jeg alene snakker alle språk i hele verden. Vær så snill, spør om jeg snakker språket ditt før du legger avgårde på en fem-minutters fransk tirade det er umulig å avbryte. Du må uansett gjenta det til den personen som faktisk snakker fransk.
5) På den annen side er det bedre at du snakker ditt eget språk enn at du bare lager noen halvkvalte lyder mens du peker på noe. Vi skjønner jo ikke mindre hvis du snakker i hele setninger, selv om det er et ukjent språk. Dessuten skal du ikke se bort fra at jeg i det minste kan si hade på språket ditt!
6) Jeg skjønner du er drittlei kona di og at dere er skikkelig uenige om hva dere skal gjøre for å få en fin ferie. Uansett foretrekker vi at dere krangler før og etter besøket på turistinformasjonen, heller enn å kjefte høylydt på hverandre og bruke tiden til en medarbeider som heller kunne hjulpet noen med et normalt kommunikasjonsmønster.
7) Stol på det jeg sier. Jeg har ingen interesse av at du skal bruke mer penger enn absolutt nødvendig; jeg får ikke provisjon for å selge dagskort på sporveien til folk som ikke trenger det. Realiteten er at du trenger det. Og når jeg sier at det er lett å finne Nationaltheateret T-banestasjon (til venstre ut døra, venstre rundt hjørnet og så på motsatt side av den store bygningen du ser på høyre hånd), da betyr det at det er enkelt å finne Nationaltheateret T-banestasjon, og at de som ikke finner den på ingen måte burde rote seg inn i t-banesystemet uansett.
8) Du får lov til å betale med euro, men vi gir tilbake norske kroner. I Norge bruker man nemlig norske kroner, og vi prøver ikke å betale med kroner i Russland, gjør vi vel? Vi gjør deg faktisk en stor tjeneste, så ikke gidd å klage over at du ikke får brukt de 16 kronene på noe. Og selvfølgelig kan du ikke betale med euro-mynter; forventer du at vi skal fly til Tyskland eller Finland en gang i måneden med bagasjen full av mynter vi skal veksle til sedler, som vi igjen kan veksle til norske kroner i banken her hjemme?
9) Nei, vi har ikke kart på engelsk (eller et hvilket som helst annet språk) - av den enkle grunn at gatenavnene i Norge er skrevet på norsk. Det hjelper ikke at du leter etter "The Church Road" og Vigelandsparken når den faktisk ligger i Kirkeveien.
10) Norge er dyrt. Jeg vet det, Kongen vet det og du visste det helt sikkert før du bestemte deg for å reise hit. Hvis ikke bør du planlegge din neste ferie litt bedre.
11) Prisene er ikke så høye fordi vi forventer at du skal prute dem ned til det halve. Faktisk pruter man ikke i Norge. Prøv Egypt neste år.
12) Jeg skjønner at du har opplevd noe fælt; være seg lommetyveri, hotellstandard som var lavere enn det du hadde forventet deg, et internasjonalt telekort du ikke får til å bruke, eller parkeringsbot fordi du sto på parkeringsplassen bare et lite kvarter mer enn du hadde betalt for. Uansett er sjansen for at det er min skyld nokså mikroskopisk, så du gjør lurt i å ikke rope: "You stupid tourist information, you country suck and you is idiot!"
13) Det kommer til å ta deg minst 5 timer med bil til nærmeste fjord som ligner dem du har sett på tv. Vi kan dessverre ikke flytte dem nærmere selv om du bare har en dag i Norge.
14) Still ett spørsmål om gangen, da øker du sjansen for å få svar på alle sammen. Når du avbryter min leting etter hvor du kan kjøpe Armani i Oslo med et spørsmål om hvor fossen du har sett på et bilde en gang befinner seg, da er det en stor sjans for at du ender opp dressløs for resten av ferien.
23 september 2008
Livets små mysterier
Hvorfor er det sånn at ingen skjønner at de skal trekke kølapp når det er masse folk i lokalet og vi "plinger" i ett kjør, men at alle trekker kølapp når de er den eneste i lokalet?
06 september 2008
Til forbannet portugisisk dame
Jeg er kanskje ingen racer på portugisisk, men jeg skjønner altså at uttrykket "Puta merde" ikke er spesielt hyggelig eller høflig. Og sånne uttrykk hjelper deg overhodet ikke til å få betalt med euro-mynter.
16 august 2008
Starstruck
Det er moro på jobb dagen etter at Molde slo Lyn ut av cupen, særlig fordi Lyn-supporter Adrian ikke har en like bra dag som Fuffetøla - som forøvrig er avbildet i dagens Aftenposten, visstnok nokså lik på Munchs "Skrik" (bare i en lykkelig versjon). Ikke lenge etter arbeidsdagen har tatt til er vi godt i gang med å diskutere hvordan Lyn burde ha scoret i første omgang og hvordan vi om ikke annet kan være enige om tilfellet Edvartsen. Fuffetøla blir så avbrutt i sin hovering av en hyggelig svenske som spør om vi har et kart som går helt ut til Stabekk, og hvordan han skal kjøre for å komme seg dit. Og hvem andre enn Moldes trener, Kjell Jonevret, er det som skal på kamp på Nadderud?
Skjelven i beina og rød i fjeset klarer jeg forhåpentligvis å få frem noen fornuftige ord om E18 og Bekkestua, før jeg får stammet frem et slags tusen takk for gårsdagens fantastiske kamp. I♥Oslo-toppen gjør nok sitt til at det må presiseres at jeg ikke er en sarkastisk Lyn-supporter, men derimot en lykkelig blå-hvit sådan. Resten av samtalen husker jeg ingen verdens ting av, hehe...
Skjelven i beina og rød i fjeset klarer jeg forhåpentligvis å få frem noen fornuftige ord om E18 og Bekkestua, før jeg får stammet frem et slags tusen takk for gårsdagens fantastiske kamp. I♥Oslo-toppen gjør nok sitt til at det må presiseres at jeg ikke er en sarkastisk Lyn-supporter, men derimot en lykkelig blå-hvit sådan. Resten av samtalen husker jeg ingen verdens ting av, hehe...
14 august 2008
Pengeanger
Nå overførte jeg nettopp 15000 kr til BSU uten å helt tenke over hva jeg gjorde. Og så angret jeg litt, selvfølgelig.
- Ja, det er lurt å få unna litt av pengene jeg tjener hvert år, slik at jeg ikke kan bruke det opp på tull.
- Ja, den dagen jeg skal kjøpe meg bolig vil jeg være veldig glad for at jeg har klart å spare opp litt penger sånn at lånet blir ørlite grann mindre.
- Ja, hvis jeg ikke hadde satt inn penger på BSU i år hadde jeg kanskje fått litt restskatt neste år.
Men, hvorfor tenkte jeg ikke på å vente til jeg hadde vært hos tannlegen?
- Ja, det er lurt å få unna litt av pengene jeg tjener hvert år, slik at jeg ikke kan bruke det opp på tull.
- Ja, den dagen jeg skal kjøpe meg bolig vil jeg være veldig glad for at jeg har klart å spare opp litt penger sånn at lånet blir ørlite grann mindre.
- Ja, hvis jeg ikke hadde satt inn penger på BSU i år hadde jeg kanskje fått litt restskatt neste år.
Men, hvorfor tenkte jeg ikke på å vente til jeg hadde vært hos tannlegen?
12 august 2008
Ruski language
Norgesferierende russere er et folkeslag helt utenom det vanlige. Etter tre måneder med daglig kontakt har jeg enda til gode å se en av dem smile, enda til gode å få øyenkontakt med en av dem og enda til gode å snakke med noen som ikke ser ut som om de enten vil drepe meg eller at de selv snart kommer til å stryke med av kjedsomhet. De skjønner ikke bæret av hvorfor jeg ikke snakker verdensspråket russisk, og selv de som kan sju ord engelsk nekter plent å bruke dem til å si annet enn: "is better when speak ruski language", og "have in ruski language?".
Russland er et land med stor fattigdom, men det skulle man ikke tro ved å se på cruiseturistrusserne i Oslo, de er alle motbydelig nyrike og slenger omkring seg med tusenlappene - flott for budsjettet til VisitOslo, skremmende og en smule kvalmende for ei lita Fuffetøle.
Russland er et land med stor fattigdom, men det skulle man ikke tro ved å se på cruiseturistrusserne i Oslo, de er alle motbydelig nyrike og slenger omkring seg med tusenlappene - flott for budsjettet til VisitOslo, skremmende og en smule kvalmende for ei lita Fuffetøle.
03 august 2008
Amerikanere
Man kan si hva man vil om amerikanere, men som gjester på turistinformasjonen er de faktisk mine favoritter. De er blide, utadvendte og høflige - og det skader jo aldri at man slipper å måtte gjette seg til hva de sier. (Dessuten er de som regel svært så imponert over mine engelskkunnskaper, og slikt gir selvsagt god næring for et stadig mer oppblåst selvbilde.)
Dog skal man ikke stikke under en stol at de også er uselvstendige flokkdyr som strømmer ut fra cruiseskipene sine, inn på turistinformasjonen for å veksle dollar og spørre hvordan man kommer seg til 1) Vigelandsparken og 2) nærmeste McDonalds, drar til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds, strømmer inn igjen på turistinformasjonen for å skryte av at de fikk fantastisk informasjon om 1) trikken til Vigelandsparken og 2) McDonalds, før de tar taxi ned igjen til cruiseterminalen fordi de er så slitne etter å ha brukt offentlig transport og apostlenes hester for å komme seg til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds.
Dessuten er de sjelden de skarpeste knivene i skuffen; den siste uka har de blant annet servert disse gullkornene:
- May we change some dollars into Oslonian money? (til Kristin)
- I'm not foreign, i'm american! (til Egil)
- We have until four before our cruise leaves for Copenhagen, will we be able to see the Sognefjord? (til meg)
Men hva gjør vel det, når de også sier dette:
- Can I take the map you drew on? It has your fingerprints on it, so I want it for my scrapbook.
Dog skal man ikke stikke under en stol at de også er uselvstendige flokkdyr som strømmer ut fra cruiseskipene sine, inn på turistinformasjonen for å veksle dollar og spørre hvordan man kommer seg til 1) Vigelandsparken og 2) nærmeste McDonalds, drar til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds, strømmer inn igjen på turistinformasjonen for å skryte av at de fikk fantastisk informasjon om 1) trikken til Vigelandsparken og 2) McDonalds, før de tar taxi ned igjen til cruiseterminalen fordi de er så slitne etter å ha brukt offentlig transport og apostlenes hester for å komme seg til 1) Vigelandsparken og 2) McDonalds.
Dessuten er de sjelden de skarpeste knivene i skuffen; den siste uka har de blant annet servert disse gullkornene:
- May we change some dollars into Oslonian money? (til Kristin)
- I'm not foreign, i'm american! (til Egil)
- We have until four before our cruise leaves for Copenhagen, will we be able to see the Sognefjord? (til meg)
Men hva gjør vel det, når de også sier dette:
- Can I take the map you drew on? It has your fingerprints on it, so I want it for my scrapbook.
27 juli 2008
Dritthelg!
Eller kanskje heller en pissehelg.
Fredag og lørdag gikk med på å tisse selv på grunn av urinveisinfeksjon.
Søndag pissa Strømsgodset på Molde.
Pissehelg.
Fredag og lørdag gikk med på å tisse selv på grunn av urinveisinfeksjon.
Søndag pissa Strømsgodset på Molde.
Pissehelg.
21 juli 2008
15 juli 2008
Aarrrrrrrrrrrrgh!
Hvorfor kan ikke alle røykere bare dra til Røykvekkistan der alle naboene syns det er greit med den forbanna lukta til alle døgnets tider?! Det burde faktisk være ulovlig å røyke ut av vinduet på varme sommerdager!
12 juli 2008
God journalistikk
16:12 (124 km): Avstanden er nå nede i 1,20. Det går grisefort i hovedfeltet nå, altså.
(Nettavisens live-oppdatering fra Tour de France)
(Nettavisens live-oppdatering fra Tour de France)
08 juli 2008
God samvittighet
Første fridag denne måneden, og her er det jeg har kost meg med i dag:
- Vasket rommet
- Vasket badet
- Vasket tre maskiner med sengetøy, håndklær og klær
- Renset to stk tette avløp
- Vært på butikken
Faktisk ville jeg heller ha jobbet en ekstra dag og fått meg hushjelp...
- Vasket rommet
- Vasket badet
- Vasket tre maskiner med sengetøy, håndklær og klær
- Renset to stk tette avløp
- Vært på butikken
Faktisk ville jeg heller ha jobbet en ekstra dag og fått meg hushjelp...
Frynsegoder
Man tjener ikke til stort mer enn salt på maten når man har sommerjobb på turistinformasjonen. Heldigvis har vi vårt fantastiske frynsegode; visningene! En visning består som regel av en times omvisning på et hotell, et museum eller en (flere?) restauranter, etterfulgt av deilig middag og rikelig med nydelig vin. På Lysebu fikk vi en fantastisk tre-retter, på Grand var det biff og Creme Brulee, Anker disket opp med en diger grillbuffet og i dag skal vi på rekecruise på Oslofjorden. Jeg kjenner jeg begynner å bli en smule bortskjemt... :)
02 juli 2008
Full forvirring
Jeg sitter i suvenirbutikken og prøver på diverse og etter hvert nokså kreative måter å forklare en russisk dame at vi ikke kan ta imot Euro-mynter, men kun sedler. Engelsk i fullstendige setninger er for lengst byttet ut med heftig kroppsspråk og enstavelsesord: Coins, no! *peke-på-mynt-mens-jeg-rister-på-hodet-og-vifter-litt-med-pekefingeren*. Just bills. P-A-P-E-R. *peker-på-seddel-og-lager-rektangulære-former-med-fingrene-og-viser-deretter-tommelen-opp*
Så smeller det fra en ung, arrogant amerikaner til den uforstående kunden: "I think what she's trying to tell you is that she can't accept foreign currency coins, just bills!"
Plutselig var det visst jeg som ikke kunne engelsk...
Så smeller det fra en ung, arrogant amerikaner til den uforstående kunden: "I think what she's trying to tell you is that she can't accept foreign currency coins, just bills!"
Plutselig var det visst jeg som ikke kunne engelsk...
20 juni 2008
19 juni 2008
Trollet Fred
I souvenirbutikken:
- So, I've been to several museums here in Oslo, and they all talk about this guy Fred. Is he someone we should have known about? I've figured that he must be some sort of a war hero, is that correct?
- Well, actually "fred" is the Norwegian word for peace.
-OH, really?! Then I'm gonna call my troll Fred!
- So, I've been to several museums here in Oslo, and they all talk about this guy Fred. Is he someone we should have known about? I've figured that he must be some sort of a war hero, is that correct?
- Well, actually "fred" is the Norwegian word for peace.
-OH, really?! Then I'm gonna call my troll Fred!
09 juni 2008
04 juni 2008
Vannblemmer
JA - jeg har nok en gang forsøkt meg med Havaianas og
JA - det er fremdeles GRUSOMT å gå med!
JA - det er fremdeles GRUSOMT å gå med!
26 mai 2008
Tone Turistinformatør
Sommeren 2008 skal altså tilbringes blant brosjyrer, bysykkelkort, bookingsystemer, Norge i et Nøtteskall-billetter, hyggelige kollegaer og turister i alle slags farger, former og humør. I min søte (men korte) I♥Oslo t-skjorte er det store smil, serviceinnstilling og haltende språkkunnskaper som gjelder, samt en viss mengde kunnskaper om Oslo. Takk til den som oppfant Google, sier nå jeg! Uansett er det et overraskende stort antall spørsmål jeg ikke hadde hatt muligheten til å forberede meg på om jeg så hadde forsøkt, det er bare fantasien som setter grenser. I løpet av de fire dagene jeg har jobbet har jeg skaffet time til en brazilian for en dansk dame som MÅTTE få det gjort umiddelbart, løst oppgaver for noen som var på rebusløp, fått en dames livshistorie på fem minutter *, lett etter korkonserter, gitt bort 100 brosjyrer om Halden til noen som syntes DET var drømmen, sendt et overraskende stort antall mennesker til Telemark, small-talka på tysk, lett H.M.K rundt etter et par briller ogslått samme vitsen 70 ganger med like god respons hver gang. Sånn bortsett fra at jeg tror jeg glemte å stemple meg ut i dag tror jeg det blir en bra sommer...
* hun bodde i Bærum, var frilansjournalist, hadde en innekatt og en utekatt og en hund som måtte ha medisiner, hun likte ikke innekonserter, hadde en sønn som likte Kiss, hun hadde aldri vært på ferie i Bergen, men hadde vært der på jobb en gang og hadde fått servert et herremåltid inne i Håkonshallen, hun hadde ridd hele livet, hadde en venninne et eller annet sted som hadde en hvit araber, hun hadde bare vært russ i ti timer så hun hadde ikke gjort så mye dumt, hun hadde en venn på Nomaden som het Sandro og var halvt indianer og halvt hippie, men det var visst egentlig en hemmelighet, nevnte Sandro hdde nettopp vært på fjellklatring i Kirgisistan og likte kiting, men han var yngre enn sønnen hennes så det var ikke noe mer, hun syntes de som jobber på Haukeliekspressen var uhøflige og de på NSB var hyggeligere og hun var ingen svartebørshai. Dessuten hadde hun funnet en feil i What's on-katalogen vår. (Og nei, jeg stilte ikke et eneste spørsmål...)
* hun bodde i Bærum, var frilansjournalist, hadde en innekatt og en utekatt og en hund som måtte ha medisiner, hun likte ikke innekonserter, hadde en sønn som likte Kiss, hun hadde aldri vært på ferie i Bergen, men hadde vært der på jobb en gang og hadde fått servert et herremåltid inne i Håkonshallen, hun hadde ridd hele livet, hadde en venninne et eller annet sted som hadde en hvit araber, hun hadde bare vært russ i ti timer så hun hadde ikke gjort så mye dumt, hun hadde en venn på Nomaden som het Sandro og var halvt indianer og halvt hippie, men det var visst egentlig en hemmelighet, nevnte Sandro hdde nettopp vært på fjellklatring i Kirgisistan og likte kiting, men han var yngre enn sønnen hennes så det var ikke noe mer, hun syntes de som jobber på Haukeliekspressen var uhøflige og de på NSB var hyggeligere og hun var ingen svartebørshai. Dessuten hadde hun funnet en feil i What's on-katalogen vår. (Og nei, jeg stilte ikke et eneste spørsmål...)
20 mai 2008
Lykke
Lykken er å psyke seg opp for å vaske tidenes mest grisete kjøkken, for så å oppdage at Charlotte nettopp har hatt samme ideen.
17 mai 2008
17. mai
06 mai 2008
Sykepleier Randi og verdens astmadag
Scene 1, prøverom B på Studenthelsetjenesten. Starring: Sykepleier Randi og astmatikeren Tone, som skal ta sin årlige spiriometri for å måle lungekapasitet og effekten av astmamedisinene hun tar.
Sykepleier Randi: (Tar Tone i hånden) Sykepleier Randi. Vi skal ta spiriometri , har du tatt det før, kanskje? Vet du hvordan det fungerer?
Tone: Jada, det skal nok gå bra, har tatt det mange ganger før.
Sykepleier Randi: Flott. Da kan du bare blåse så hardt og lenge du kan, begynn når du er klar.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Nei, det gikk ikke, du må nok prøve igjen.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Du gjør det feil. Du må åpne opp lungene og ikke heise skuldrene.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Kurvene dine blir veldig rare, prøv igjen.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Nei, det er ikke sånn kurven skal være.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Er du sikker på at du har gjort det før, du får det jo ikke til.
Tone: Joda, har gjort det før. *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Kan det være så vanskelig da? (litt sur)
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *host*
Sykepleier Randi: Vi prøver en siste gang (surere)
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthost*
Sykepleier Randi: Nei, da får det bare være, du klarer jo ikke det her. (pottesur) Du må blåse to ganger til slik at vi får tre kurver å sammenligne.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthosthost*
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthosthosthosthost*
Sykepleier Randi: Jaja, det er ikke sånn det skal være, men jeg har ikke tid til å være her med deg til du får en skikkelig kurve.
Tone: Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke går, har jo gjort det hundre ganger før hos lungespesialisten min i Bergen.
Sykepleier Randi: Nei, det skjønner ikke jeg heller, det er ikke så vanskelig å puste ut akkurat. (surere enn surest)
Tone: Okay, takk for hjelpa. (Går mot døra)
Sykepleier Randi: Det kan jo kanskje hende du har astma og at det er derfor du ikke har normal kurve og 100% lungekapasitet, da.
Tone: .....
Scene 2, telefonen. Starring: Den flaue legen og Tone.
Legen: Hei, jeg ville bare ringe for å fortelle deg at spiriometrien så finfin ut, akkurat som man kunne forvente, så da fortsetter vi med de medisinene du har.
Sykepleier Randi: (Tar Tone i hånden) Sykepleier Randi. Vi skal ta spiriometri , har du tatt det før, kanskje? Vet du hvordan det fungerer?
Tone: Jada, det skal nok gå bra, har tatt det mange ganger før.
Sykepleier Randi: Flott. Da kan du bare blåse så hardt og lenge du kan, begynn når du er klar.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Nei, det gikk ikke, du må nok prøve igjen.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Du gjør det feil. Du må åpne opp lungene og ikke heise skuldrene.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Kurvene dine blir veldig rare, prøv igjen.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Nei, det er ikke sånn kurven skal være.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Er du sikker på at du har gjort det før, du får det jo ikke til.
Tone: Joda, har gjort det før. *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....*
Sykepleier Randi: Kan det være så vanskelig da? (litt sur)
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *host*
Sykepleier Randi: Vi prøver en siste gang (surere)
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthost*
Sykepleier Randi: Nei, da får det bare være, du klarer jo ikke det her. (pottesur) Du må blåse to ganger til slik at vi får tre kurver å sammenligne.
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthosthost*
Tone: *BLÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅååååååsss.....* *hosthosthosthosthost*
Sykepleier Randi: Jaja, det er ikke sånn det skal være, men jeg har ikke tid til å være her med deg til du får en skikkelig kurve.
Tone: Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke går, har jo gjort det hundre ganger før hos lungespesialisten min i Bergen.
Sykepleier Randi: Nei, det skjønner ikke jeg heller, det er ikke så vanskelig å puste ut akkurat. (surere enn surest)
Tone: Okay, takk for hjelpa. (Går mot døra)
Sykepleier Randi: Det kan jo kanskje hende du har astma og at det er derfor du ikke har normal kurve og 100% lungekapasitet, da.
Tone: .....
Scene 2, telefonen. Starring: Den flaue legen og Tone.
Legen: Hei, jeg ville bare ringe for å fortelle deg at spiriometrien så finfin ut, akkurat som man kunne forvente, så da fortsetter vi med de medisinene du har.
28 april 2008
Førsteinntrykkseksperten
Siden jeg kom hjem fra Nicaragua med røde tall på kontoutskriften, måtte jeg skaffe meg jobb med en gang jeg flyttet til Oslo. På grunn av at jeg ikke ville binde meg for sommeren valgte jeg å jobbe i et vikarbyrå for barnehager, siden jeg visste at jeg kom til å få jobben, at jeg kunne si nei hvis jeg ikke ville jobbe og at jeg kunne slutte når jeg ville.
Før jeg begynte å jobbe måtte jeg gjennom et vikarkurs. Denne dagen hadde 37-bussen selvfølgelig valgt å ikke komme så ofte som den skulle, og i det jeg endelig hoppet av på bussterminalen så jeg bussen videre kjøre ut fra perrongen. ETT ørlite minutt for sein, og det resulterte selvfølgelig i at jeg kom ti minutter for seint til kurset. Selv om jeg ringte og sa fra følte jeg meg ikke særlig høy i hatten i det jeg sneik meg inn i rommet...
Så var det klart for første arbeidsdag, i Torshovhagen Barnehage. Kom inn i barnehagen, spurte etter styrer Lene, fikk beskjed om at hun ikke var der enda og sendt videre til en ped.leder som hadde ansvaret. Nevnte ped.leder hadde ikke hørt om noen vikar, men sendte meg rett ut på tur med en av småbarnsavdelingene. Jeg storkoste meg med flotte barn og voksne, helt til telefonen deres ringte - jeg var i feil barnehage! Hadde forvillet meg inn i Torshovgata Barnehage som lå på samme haugen som Torshovhagen Barnehage, de hadde til og med samme gatenummer. Vikarbyrået hadde ringt tre ganger, sendt en svært bekymret melding og til og med ringt mamma - som heldigvis ikke var hjemme. Var ikke så kjepphøy da jeg ringte opp igjen for å melde fra om hva som hadde skjedd. Snakk om å gjøre flott førsteinntrykk - ikke bare EN gang, men to dager på rad...
Så jeg har gledet meg til å begynne i ny jobb, med blanke ark og fargestifter tel. Kom på Kick-Off i går og fant fort ut at mitt blanke ark allerede har fått stygg rabling i hjørnet. På en av de fantastiske soldagene forrige uke klarte jeg ved et uhell å klemme fingrene til en to-åring i isboksen på Ica. Stakkars jente. Syntes jeg hadde sett moren hennes før, men tenkte ikke noe mer over det før jeg steg inn på møterommet og oppdaget at joda, jeg hadde sett henne før. Hun er faktisk en av de faste ansatte som jeg skal jobbe med hele sommer. Herlig. Særlig morsomt var det da hun spurte; "du, bor du på Bjølsen?"...
Heldigvis tok hun det hele med svært godt humør, og jeg kan love dette - det var i alle fall ingen som brydde seg meg hvordan jeg bar med meg de varme klærne mine!
Før jeg begynte å jobbe måtte jeg gjennom et vikarkurs. Denne dagen hadde 37-bussen selvfølgelig valgt å ikke komme så ofte som den skulle, og i det jeg endelig hoppet av på bussterminalen så jeg bussen videre kjøre ut fra perrongen. ETT ørlite minutt for sein, og det resulterte selvfølgelig i at jeg kom ti minutter for seint til kurset. Selv om jeg ringte og sa fra følte jeg meg ikke særlig høy i hatten i det jeg sneik meg inn i rommet...
Så var det klart for første arbeidsdag, i Torshovhagen Barnehage. Kom inn i barnehagen, spurte etter styrer Lene, fikk beskjed om at hun ikke var der enda og sendt videre til en ped.leder som hadde ansvaret. Nevnte ped.leder hadde ikke hørt om noen vikar, men sendte meg rett ut på tur med en av småbarnsavdelingene. Jeg storkoste meg med flotte barn og voksne, helt til telefonen deres ringte - jeg var i feil barnehage! Hadde forvillet meg inn i Torshovgata Barnehage som lå på samme haugen som Torshovhagen Barnehage, de hadde til og med samme gatenummer. Vikarbyrået hadde ringt tre ganger, sendt en svært bekymret melding og til og med ringt mamma - som heldigvis ikke var hjemme. Var ikke så kjepphøy da jeg ringte opp igjen for å melde fra om hva som hadde skjedd. Snakk om å gjøre flott førsteinntrykk - ikke bare EN gang, men to dager på rad...
Så jeg har gledet meg til å begynne i ny jobb, med blanke ark og fargestifter tel. Kom på Kick-Off i går og fant fort ut at mitt blanke ark allerede har fått stygg rabling i hjørnet. På en av de fantastiske soldagene forrige uke klarte jeg ved et uhell å klemme fingrene til en to-åring i isboksen på Ica. Stakkars jente. Syntes jeg hadde sett moren hennes før, men tenkte ikke noe mer over det før jeg steg inn på møterommet og oppdaget at joda, jeg hadde sett henne før. Hun er faktisk en av de faste ansatte som jeg skal jobbe med hele sommer. Herlig. Særlig morsomt var det da hun spurte; "du, bor du på Bjølsen?"...
Heldigvis tok hun det hele med svært godt humør, og jeg kan love dette - det var i alle fall ingen som brydde seg meg hvordan jeg bar med meg de varme klærne mine!
22 april 2008
Sola er god, sola er toppen!
Det er noe rart som skjer med oss frosne nordboere i det de første varme vårdagene hilser på. Vi skulker jobb og skole, spiser is til vi sprekker og kaster både klær og hemninger. Det kryr av glade mennesker utenfor vinduet mitt - etter tre måneder i Oslo har jeg oppdaget at jeg faktisk har flere naboer enn dem som griser på kjøkkenet mitt.
Jeg elsker sola, elsker våren, elsker livet. Og så bekymrer jeg meg litt for at jeg ikke eier hverken sommerklær eller penger å kjøpe sommerklær for.
Jeg elsker sola, elsker våren, elsker livet. Og så bekymrer jeg meg litt for at jeg ikke eier hverken sommerklær eller penger å kjøpe sommerklær for.
18 april 2008
Ny giv
Etter å ha storkost meg med å lese mine egne blogginnlegg, mimret over tiden i Nicaragua og plutselig husket de små, søte tingene som jeg allerede hadde glemt - ja da bestemte jeg meg for å begynne å blogge igjen. Følg med, følg med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
