De første dagene på skolen

Okay, nå har jeg sett en edderkopp. En stor edderkopp. På veggen over senga til Ylva. Nå nettopp. På rommet der jeg sover hver natt. Jeg vil hjem. Wæææ.

Borsett fra edderkopper, og det faktum at jeg nettopp sletta et langt blogginnlegg, er livet godt i Nicaragua. Skolen har kommet godt i gang, men jeg kan vel ikke si at spansken har blitt så mye bedre enda. Den første gruppetimen gikk nemlig med på å lære alfabetet og stave på spansk, noe som kan være en utfordring for alle og enhver. Et ord som profesora staves: pe ere o efe e ese o ere a. Enkelt og greit skal det være. Er veldig fornøyd med spanskgruppa og ikke minst med læreren, hun snakker så artikulert og enkelt at jeg føler jeg er knallgod i spansk. Når vi nå er ferdige med kodespråket tror jeg det kommer til å gå ganske fort fremover i spansken, lærebøkene våre heter rapido, rapido (fort, fort), så det er vel et nokså greit hint. Målet er at vi skal være like flinke i spansk etter tre måneder her som man ellers er etter tre år med spansk c-språk på videregående. Nicaraguanere er veldig flinke til å ta seg av oss når vi stotrende prøver oss på noen spanske gloser, så vi får i alle fall praktisert masse!

Spanskforlesningene to ganger i uka foregår på et hus her i Leon, mens resten av undervisningen foregår på en idyll av et studiesenter på stranda. Det er nok litt fare for at interessen for uregelrette verb og Somozadynastiets vekst og fall blir litt svekket av duvingen i hengekøya, sola og bølgene som slår mot stranda...




Skolegården vår


Stillehavet


Studiesenteret sett fra stranda


Spent skolejente