Honduras

Me era i Honduras. Her har alle kvite plast-cowboyhatta, lange machetu som dei frakta paa bussan og tek kantklyppen med, foelk snakka engelsk og paa Roli's place kunne me trekkji ned dopapiret i do! Roli gidd dessuten ikkji hjoelpe turistan med noko, og det skriv han med tydelege ord paa veggen. I detta landet har vaktin store gevaer som dei peika rundt med, og nokon taa dei leikeslaass og stikk pistola inn i magen paa korare. Og dei har "si alguna vez", endaa oftar enn i Leon! Me maatte ta 8 keoyretoey for aa komma uss fraa Omoa te Copan Ruinas i jaar, tuktuk, skranglebuss, minibuss, taxi, endaa ein taxi, buss, skranglebuss og endele bilen te hotellet vaart - slik gaar det naar ein overvurdera transportsystemet i landet og trur det tek like lang tid aa komma se tebake som det tok aa komma se te. I Omoa har dei trekanta fort med toeffe kanona, bortvaska strand og restaurantprisa me ikkji skjoena noko taa. I Copan har dei mayaruina, store pyramidu og statua taa gamle menn utta tenna. Arti og imponerande, men minna me om heimeeksamen om blant anna nettopp mayaindianera. Heimeeksamen e ikkji arti. Tastaturet paa internettkafe i Honduras gjer sitt te at heimeeksamen e endaa verre enn e trudde paa forhaand, so daa skriv e blogg i staden for aa gjera noko fornufte. Lurt. I moergo shuttla me uss avgarde te neste land paa reisa, Guatemala. Der ska det handlast, etast biff og bakt potet, fleire ruina ska utforskast og so maa me nok ein latinamerikansk snartur innom den cubanske ambassaden for aa skaffe uss visum.


Og, og, og.... dei har varmt vatn her! Paa hotellet te 30 kroner natta har dei so varmt vatn at Nina maatte spe paa med kaldt vatn! Luksus!