Hva bedre kan man saa gjoere med sine to nyutnevnte bestevenner enn aa reise til Karibien? Vi tilbrakte en noksaa oval weekend paa Corn Islands paa den karibiske kysten her i Nicaragua, to oyer som skal vaere Nicaraguas perle. Okay, det var fint. Men, ikke saa fint. Kanskje jeg har blitt bortskjemt etter aa ha vaert i sydhavsparadiser som Bocas del Toro, Ilha Grande og ikke minst Tinharé? Selv om jeg ikke ble slaatt i bakken av oeyas skjoennhet, hadde jeg som alltid her i Nicaragua en helg fullpakket med smaa rariteter.
Flyreiser i Nicaragua er et kapittel for seg. Ikke maa man vise legitimasjon for aa hverken kjoepe billett eller aa boarde flyet, det er ikke saa farlig om det piper litt i sikkerhetskontrollen, og paa mellomlanding i Bluefields er det ingen som tenker noe over at baade flyvertinna og pilotene tar seg en luftetur. Saa satt vi der da, tre uidentifiserte jenter med fri tilgang til cockpiten. Vi ser kanskje ikke ut som al-Quaida? Vel fremme paa Corn Islands er det moro aa vaere paa en oey der man egentlig snakker kreolsk-engelsk, i et land der man snakker spansk. Det ble foert mange samtaler paa to ulike spraak i loepet av fire dager. Noe sjakktrekk i forhold til eksamen var det vel ikke aa reise til oestkysten, naa er jeg fullstendig spraakforvirra. Det er eksotisk og spennende aa sitte paa rekke og rad i gyngestoler paa restaurant, mens et foell loper hylende forbi ute paa gata - frem og tilbake, frem og tilbake. Det er ekstra rart aa oppleve at resten av oyea ikke en gang legger merke til det nevnte foellet. For oss som bor i et land der man maa passe seg saa man ikke kjoerer paa elgen, er det merkelig at fareskiltene paa Corn Island advarer mot krabber i veibanen. Det er fort gjort aa faa latterkrampe naar man tusler langs veien i moerket, paa jakt etter en taxi, og plutselig skjoenner hvorfor man har nettopp krabbeskilt paa Corn Island. Krabbene er enorme, og de har det ikke akkurat travelt med aa krysse gata. Det er uvant aa oppdage at alle servitoerene paa hele oeya har tatt et godt sniff av posene med hvitt pulver colombianske smuglere fra tid til annen maa dumpe utenfor kysten, og at de staar bokstavelig talt oppaa deg naar tre stykker skal faa en restaurantregning til aa gaa opp. Det er rart at taxiene ikke har skilt, men derimot fargerike knapper paa dashbordet og kalender med nakne damer i steden for wunderbaum.
Vi har faatt gigantiske boardingpass i plast, men identifikasjon har vi ikke maattet vise...
Okay, litt finere enn Norge i begynnelsen av november var det jo da!
En iguana som bodde i mursteinhaugen ved hotellet vaart
Goeril liker best aa ta bilder av seg selv
Hun er flink til aa ta andre bilder ogsaa da, stjal dette jeg, Goeril!
Midt under frokosten maatte vi plutselig springe av gaarde for en spontan photoshoot - se paa det fine lyset!
Sole seg i regnvaer? No problema, jeg ble solbrent uansett jeg! Kanskje oeyboerne syns vi var litt rare ogsaa?
Elgen faar dessverre ingen plass i Nicaragua; krabbene har tatt over fareskiltene og smaaflyene har tatt over solnedgangsbildene.
2 kommentarer:
ååå, så fine bilder dere fikk:) (ja jeg skal blogge snart! må bare finne et pusterom først...)
Gratulerer med dagen! :) Klem fra Hege:)
Legg inn en kommentar